Bergensk
Bergensk er kultur, særegent og stadig under utvikling.
Noe av det som kjennetegner dialekten er bla; skarre-r, hurtighet i talen og at han- og hunkjønn er slått sammen til felleskjønn med lik artikkel. Ordlyden "kj"-lyden har ofte blitt erstattet med "sj"-lyd som i f.eks "sjino"/Kino. I følge UIB var det på slutten av 90-tallet over 50 % av bergensere som benyttet seg av "sj" lyden i stedet for "kj". Denne forandringen har for mange skapt en stor debatt om hva som er "rett" uttale.
I Bergen deles gjerne dialekten inn i to hovedsosiolekter; penbergensk og gatebergensk.
Likevel vil de to sosiolektene kunne variere svært mye etter geografisk tilhørighet, kjønn og aldersgruppe.
De fleste bergenske sosiolekter vil kunne sies å være mer lik nynorsk enn bokmål. Dette kan ha en naturlig forklaring ved at Bergen historisk sett har vært omringet av områder hvor nynorsk har vært den mest utbredte skriftformen.
I nyere tid blir den bergenske dialekten stadig påvirket av ord, uttrykk og uttale fra både andre deler av Norge og utlandet. Dette er et naturlig resultat av globalisering gjennom internett, relasjoner, forflytting og reiser.
Det kan være ulike tanker om hva man synes om den bergenske dialekten. For noen er det en fryd for øret, men for andre kan det være som å høre et fremmed språk man ikke forstår et eneste ord av.
Sikkert er det at bergensk er karakteristisk og for mange godt gjenkjennnelig. Når man snakker om, og presenterer, ulike utdrag av en dialektform er det vikitg å huske på at språk, dialekt og sosiolekter stadig er i forandring og utvikling. Språk er aldri statisk og;
"For dialekter finnes det ingen språknormal, og dette bidrar til en evig diskusjon om hva som er "riktig". Språk, ord og form skapes som følge av, eller en reaksjon på, tiden vi lever i."
– Ingri Lønnebotn, april 2008 i Bergensordboken
Bergenske ord og uttrykk
Bergenserne er stolte av dialekten sin, men er ikke alltid like lette å forstå. Les deg opp på bergenske ord og uttrykk her.
(alle og/å-feil er med vilje, les lyden, ikke rettskriving)
A
affisere (ikke ta notis av, ikke la seg bringe ut av fatning)
akkedere (forhandle, heftig diskusjon)
altereret (nervøs, oppspilt)
ani (komme borti)
B
badik (badebukse/badedrakt)
bal / å bale (stress - "de va'kkje ant enn bal" / å stresse, fomle)
bekkalokk (kummelokk)
Balaklavasvingen (Stølen)
belåten (forsynt)
belite seg (gi seg)
bennaren (bensinstasjonen)
bong bonger (drops, sukkertøy)
boss (søppel)
bossmann (personen som henter søppelet)
brelete (mammadalt, kosete)
brelonge (skikkelig mammadalt)
bråte (masse, mye)
buddaren (butikken)
D
daffe (gå sakte)
daier (er bergensk...hvis noen andre sier det, så har de fått det fra oss . Betyr: pupper, nusser)
di daiene! (store pupper)
disse (huske)
dissestativ (huskestativ)
dalje eller dabbe te (slå til noen)
de bøss (ingenting, "eg èkje de bøss redd deg")
den e' brun (den er grei)
dekarten (dæven - "dekarten å, eg glømte tannbørsten")
derten (nett, rask, velskapt)
dette i do (bli helt slappfisk, falle i staver)
dies ("det va'kkje dies skyld")
dikkedarier (om og men)
doddegutt (pappagutt, snobb)
dorren (døren)
dråltunge ((sendrektig) liten unge)
dòtte (falt)
drag over kjeften (lusing)
drakse (slepe på)
druse te (sparke hardt til noe)
dryl'an! (fort deg!/dere!)
drøle (somle)
dulle med (drive med / somle med)
dørg (tvers gjennom, "hon và dørgende våt")
dånedimpen (nesten besvimt - "eg fikk dånedimpen")
E
eitel (hissig, vanskelig person)
F
fadduk (vaskeklut)
fakerten (søren (banneord))
fing (finger)
fjuge (fuske)
flais (hårsveis)
flise (kjøre forbi en bil)
flonkane ny (helt ny)
forlotte (forlatt)
fortutlet (forvirret)
Frøken Dings (kallenavn for jente)
fyre (drikke mye alkohol i løpet av relativt kort tid)
G
galen (vrien, sinnsyk)
gaptras (måpende person)
gefylen (å ha det på følelsen)
gem (grei, medgjørlig)
glont (bæsj)
gnitalus (gjerrig person)
grådig (veldig, "grådig god")
gå etter (være forelsket)
gå mann! (jøye meg!)
gå te pises (gå til helvete, gå i stykker)
H
hallaien (hallo)
hannes (hans)
han hinn (han andre)
heiete (vilter, guttegal)
heisent (voldsomt, tungt, vanskelig)
hele byen og halve Sandviken (betegner mange mennesker)
hellane! (himmel og hav! (uttrykk))
henni (borti)
himla (svært, veldig)
hin siden (den andre siden)
hipse (løfte opp)
homlepong (dust)
Hon'n pitle! / Honen pitle! (For svingende! Jammen santen!)
honnes (hennes)
hottalaus (vimsete, forvirret)
hovve (hodet)
hukk (krok, hjørne)
hussko (tøfler)
Hødden (Høyden, området ovenfor Fløybanens nedre stasjon)
høg på peren (overlegen)
I
i heiaren (...kraftuttrykk)
i siden (senere, "ka ska vi gjøre i siden?")
i vater (avbalansert)
J
jatte med (snakke etter munnen; også: tålmodig)
jompe (hoppe)
jubb (sigarettsneip)
jæla (veldig, svært, jævlig)
jænke seg (innordne seg)
K
kaffigrugg (kaffegrut)
ka hon’n / honen / hunen! (hva i alle dager!)
kanalje (slyngel)
kalla (hva slags, hvilken)
kanøfle (denge, slå, ta noen; gi en overhaling)
kjaks (mas)
kjitli (kilen)
kjik (kjæreste)
kjusa deg! (heldiggrisen!)
kjørler (samleord for kopper, tallerkener, glass, skåler osv)
kjuagutt (skøyergutt fra Bergen)
kjåka (forsterkende adjektiv: "det va kjåka fullt på Staddaen")
klabeit (komme i uneighet med - "komme i klabeit")
kleimet (klistrete, klebrig, svett)
klein (syk, dårlig)
klesse te (dra til, slå til)
klinke (slå ned)
knaiben (kjekk, tiltrekkende)
knall i padden (liv/ røre, kjempegreier, kuult)
knas (kjekk, grei, hyggelig)
kneke (gni, stryke, spare)
knollen (hodet)
knø (elte deig; eller: gi en overhaling)
knøte liten (veldig liten)
komple (klusse, bale)
koffor (hvorfor)
konkelimonke (fare med fanteri)
kortik (kortebukse)
koss'n (hvordan, hvilken)
kovne (bli slapp, varm)
kromler (smuler)
krøsse (gå av veien for noe (noen): "eg krøsser hon ikkje")
kveppe (skvette, fare sammen)
kviefull (motløs, bekymret)
L
labbeleisten (gå med bare labber / uten sko)
labbe te (slå til)
laibis/laibikk (lebestift)
laiti (gøy, kjekt)
langløk (purreløk)
leke more (leke mor, far, barn)
lekse opp (irettesette, skjelle ut)
likesèl (likeglad)
logge (lagt: "har du logge i ovnen?")
lokten (luften)
lommeduk (lommetørkle)
luddi (artig, rart)
løkrull (dust - å være helt løkrull i hodet)
løpahjul (sparkesykkel)
løvang (langkost)
løsebrød (bergensk bakst, små rugkaker formet som et 8-tall)
løyen (rar)
låk (syk, nedfor)
M
mast (mistet)
madammen (fruen i huset)
melodont (melodi)
mammen (mamma)
makk (meitemark)
min mor og di (mor og far - og evt andre familiemedlemmer som bor med dem i samme hus)
minnesere (minke på målet/tilbudet)
molefonken (sur, trist, fornærmet)
myggel (mugg)
månebedotten (overrasket)
mårning (hilsen, brukbar hele døgnet: "Mårning, è du ute å lufter hunden?")
N
naien (nesen)
natig (gnien, vanskelig, påståelig)
nebbenose (nesevis person (helst kvinne)
neglebit (neglesprett)
nusser (bryster)
nøyel/nøylar (nøkkel/nøkler)
O
oppe seg (oppsetsig, kranglete)
opplett (oppholdsvær mellom regnbygene)
P
pailabber (svære føtter)
pakke (sprette ballen)
pannestein (takstein)
pappen (far, pappa)
perka (god, ofte ironisk: "Ja, du è perka!"
petimeter (pinlig renslig og nøyaktig)
piketre ("no får du piketre se å skynde deg")
pikyranes (liten, ubetydelig: "bokstavene va så pikyranes små at eg nett så vidt så di")
pillekunter (småfisk, også brukt om noe som er generelt lite)
pillehivart (dram)
pisis (i stykker - gå te pisis)
pingse (gå ustøtt)
pitle seg (gå sin vei, i betydningen: "med halen mellom beina")
pjåte (fylle på, stikke inn, pakke for fast/mye)
planeten (hodet/pannen)
pløsete (opphovnet - eks "fylleansikt")
pottemonè (pengepung)
prikkevere (sette, rydde ting på plass/ta vare på)
pø om pø (litt og litt)
pøse (striregne)
på'an (lett beruset)
på snei (i svært god stemning)
R
rabbagast (uværen person, ofte brukt om barn/unge)
rakkadis/raggadeis (uten mål, på lykke og fromme - å gå på raggadeis)
rannar (ransel, ryggsekk)
rattar (rattkjelke)
rævadilter (smågutt som går sist i buekorps / løper etter buekorps)
råse (kastevind)
råtapeis (lathans)
S
sabb (svær kar)
sabla (stor, god (forsterkende ord))
sagerusk (sagflis)
single (knuse)
si på `an (dranker: "Gustav`en è jaggu si på`an"
sitte seg ut for (risikere, sette seg i gjeld)
sjaine (ordne, pynte, pusse opp)
skabbeblomst (løvetann)
skapeli (ordentlig)
skeivaleist (skjellsord)
Skolten (Skoltegrunnskaien)
slimsete (tynn, dårlig kvalitet (om klær))
slitret (om tynn og hengslet person)
slit`an (vanlig uttrykk for å gratulere, tilkjennegi en persons nyanskaffelse (ofte om klær)
slomp (rest, tilfeldighet)
sløkket (helt utenfor, dum)
slåk (stor, stygg gjenstand eller person)
smale (sau)
smeise (slå, daske)
smite (snike i køen)
småtøs (brukt i alle varianter om jenter/damer, også tøs)
snadder (godt, bra)
snaie (sneie, kutte)
snask (altfor pratsom)
snasken (munn, i betydning: hold snasken!)
snau (snar, fort)
sneken (om surt, kaldt vær: "Gå kor sneken`an è i dag!")
snippeli (knapp, snau, tarvelig)
Snisse / snaie («skuddet snisset meg!», snitte eller streifet)
snøsokk (skjellsord for dum, klosset person)
snått (snørr)
snåttagutt, snåttabajas (snørrunge)
sos (saus)
sotte (sittet)
spante (spandere)
spelle (spille)
spikande galen (riv, ruskende gal)
spitord (spydighet, hånsord)
stolle (stjålet)
stompe kompen (stupe kråke)
sutle (søle)
svullefinger (svulst/betennelse på fingeren)
svitsen (bilnøkkelen)
søkke (synke)
T
tebrød (wienerbrød)
tefriss (tilfreds)
tese (oppr.: sabbe med føttene i stedet for å løfte dem, eks for buekorpsene. Dagligtale også: tuppe (til ballen) ?)
tèser (utslitte sko, tøfler)
tett i boksen (treg i boksen)
tidi (morsomt)
tjommi (kompis)
toki (gal, tullete)
toskehovve (skjellsord)
travelark ((skjellsord) doven, stakkarslig person)
trènevvet (klosset)
tretall (dust)
tullemutt (rabalder, tumult)
tute (drikke av tuten på en flaske)
tyte (mase, prate masse)
tøler (bortgjemte redskaper eller stoff, klær)
U
Ufjelg (lite tiltalende, skitten, uordentlig påkledd)
unnse seg (skamme seg for)
undikk (underbukse)
V
vabbe (våse, mase)
valleslette (sludd)
vanne (tisse)
vikke (uke)
vorteblomst (løvetann)
Ø
øge (øye)
Å
åder (en som er innpåsliten)
ålehåvve (dust)
åndikk (åndssvak)
Kilde: Bergen kommune